Mops er en liten hunderase med rynkete, kort-snutet ansikt. Opprinnelsen er ukjent, men forskere mener at den er av orientalsk rase og stammer fra den kinesiske pekingeseren. Den svarte mopsen «dukket opp» på 900-1000-tallet i Japan. Den ble brukt som hoffhund i blant annet Nederland.

Rasen er ofte oppsummert som multum in parvo («mye i lite»), som beskriver mopsens bemerkelsesverdige personlighet til tross for liten størrelse. En stor hund i en liten kropp. Mens mopsen i utskrifter fra det attende århundre sies å ha en tendens til å være lang og tynn, er den moderne rasens preferanser betegnet som en firkantet, kompakt form, med et dypt bryst og velutviklede muskler. Mops har to forskjellige former på ørene, «rose» og «button». «Rose»-ørene er mindre enn standardstilen «button», og er foldet med forkanten mot siden av hodet. Avl-preferansen går mot «button»stil-mops. Beina er veldig kraftige, rette, med moderat lengde, og er plassert godt under kroppen. Skuldrene er moderat avslappet. Føttene er mindre enn foten til en hare, og ikke så runde som kattens, med godt splittede tær, og neglene svarte. Mopsen er en liten tanke underbitt. Den har også veldig kort snuteparti, og man kan ofte høre mopsen snorke.

Pels og farge har fin glanset pels, og kan være fawn, aprikos, sølv eller svart i fargen. Det finnes også en mer sjeldnere hvit mops som får sin pels via avl eller albinisme. Den sølvfargede mopsen er svært lys, blandet med en del svarte hår. En sølvmops har vanligvis et veldig mørkt hode, uten noen klar avgrensning i masken, og mørke forben. Tegningene er klart definert. Har også et spor av en svart linje som strekker seg fra nakken til halen. Halen er vanligvis krøllet stramt over hoften. Fawn, som har både over- og underpels, er mest beryktet for sin røyting. Mopsen trenger moderat med pelsstell, og med regelmessig børsting kan røytingen holdes nede til moderate mengder. Røytingen varierer fra pels til pels, men mopser røyter en del året rundt. Mopsens pels er kort.